Danko blåste Grenland av kartet

(Sort & Blå, Porsgrunn – onsdag 4. desember 2002)

Det lokale bandet Neperud hadde fått æren av å varme opp for de utenlandske gjestene. En ære de forspilte grundig. Makan til dårlige spilte tullingpunk og mangel på sosiale antenner er det lenge siden vi har opplevd. Øv, få noen låter som holder i fem minutter og se egne scenetekniske begrensninger, er gode råd til Neperud. Vi lar det ligge, for det var noen helt andre vi hadde kommet for å se.

Umiddelbart ble det klart for oss alle at kruttønna Jones med band har spilt mye ute blant folk, for her satt samspillet som borret fast i veggen. Første gitarriff sa klart i fra om at bandet ikke hadde tenkt å la et halvfullt lokale og et til tider tamt publikum stoppe dem fra å levere varene. Og det til gangs! Med sin blanding av rå blues, funky soul, knallhard rock av typen AC/DC kombinert med personlighet som lå utenpå skjorta, fikk vi se selve essensen av rock’n’roll. Allerede etter tre låter rant svetten av frontmannen Danko – og det var overhodet ikke merkelig. Han ga nemlig alt helt fra begynnelsen.

En real stjerne
Låtene til Danko Jones handler for det meste om dårlige kvinnfolk, dårlige mannfolk, mye sex og livet på veien. Som seg hør og bør fra en real rockstjerne. For det er nettopp det Danko Jones er. Det lyser stjerne av mannen lang vei, og han vet det så godt. På scenen skjærer han grimaser, slikker seg om munnen, vrenger gitaren og synger som en herlig krysning av Chris Cornell og Marvin Gaye.

“If you feel we have given a hundred prosent until now, then I promise we’ll give a hundred and one prosent from now on”” var Jones’ melding midtveis i konserten. Så sant som det ble sagt, for etter hvert steg stemningen enda mer på scenen og ute blant publikum ble det også merkbart varmere. Med suverene sanger som Sound Of Love, Lovercall, Play The Blues og Soul On Ice ble det bombardert med blyharde rytmer og allsangvennlige refrenger.

Ren magi
Powertrioen fra Toronto viste seg som det ultimate rockband. Det skal gå svært lenge før noen i Grenlandsområdet igjen kommer i nærheten av det voldsomme showet vi her ble presentert for. Fokuset lå selvsagt på den aldeles praktfulle frontfiguren Jones, men sjelden har vi sett og hørt en så tett rytmeseksjon som den John Calabrese og Damon Richardson utgjør. Til sammen skapte de ren og skjær magi for trengende musikkelskere.

Det høres voldsomt ut, jeg vet det. Men alle som har opplevd liveutgaven av Danko Jones vil kunne skrive under på at makan til rocker knapt nok finnes. I tillegg er mannen så cool og røff i snakketøyet at mannfolk i nærheten av scenen føler seg som guttunger.

Det er synd og skam at et band av dette formatet må spille for så få mennesker i et område med så mange mennesker som det tross alt er i Grenland.

Utsolgt overalt ellers
Bandet har spilt for utsolgte hus overalt i Skandinavia, men altså ikke i Porsgrunn. Noe som til en viss grad bidro til å trekke ned totalopplevelsen. Og det sto ikke på promoteringen på forhånd heller. Heldigvis kunne ikke Danko Jones brydd seg mindre om akkurat dét. De har mer enn nok med å spille skjorta av de som faktisk kommer. Det er rock’n’roll-essens det. En topp-ti konsert for undertegnedes del.

Fotoserie