Neon Nights – Overkåt nonsens

Når det ikke tar mer enn et lite minutt av åpningssporet Put The Needle On It før Dannii Minogue allerede stønnende har erklært at hun har lyst til å ta av seg klærne og gjøre diverse saker og ting, så får man vansker med å ta henne alvorlig. Misforstå for alle del ikke; det må være lov til å lage sexy musikk. Det er bare fint det. Men da må det være s-e-x-y!

Dannii selv uttaler at albumet er veldig henne; nemlig sexy og dansbart. Jo da, dama er sexy hun, og stønner til den store gullmedalje på hvert eneste av de fjorten(!) sporene. Men det er nå en gang slik at for mye av det gode rett og slett blir for mye.

Her får vi til og med en hyllest til dildoen(!) hennes på Vibe On. Der kommer dama med den fantastiske linjen: “Show me that you’re powerful / I / I, put in XXX batteries / Just so you’d give me something wonderful / Turn you on”.

Platecoveret består selvsagt også av femti prosent bilder av Dannii med halvåpen munn og “kom-og-ta-meg”-blikk. Mens resten er blottlegging av de flaue tekstene som stort sett handler om puling og dansing. Man får til tider lyst å rope “Jada, vi har skjønt det nå!”. Alle synger egentlig om sex, men det er noe som heter antydningens kunst, kjære Dannii.

Hva så med musikken? Som man kunne forvente er det “moderne” dansemusikk, med den kjølige feelingen som Kylie allerede har perfeksjonert. Dannii har til og med en stemme som ligner skremmende mye om storesøsters. Og med såkalte “superprodusenter” på laget, ligger alt til rette for en suksess. Men dessverre er dette grusom pining for ethvert musikalsk øre. Standardformlene er klasket på i store mengder, og resultatet blir kjønnsløs “dansemusikk”. Mesteparten av låtene gir bare inntrykk av en wannabe-Kylie-stil som verken har personlighet, særpreg eller låter som setter seg fast i hode og kropp.

Visse lyspunkt finnes dog. Som i Who Do You Love Now? (som egentlig er en låt av DJ Ravi featuring Dannii Minogue) og On The Loop, som makter å skape en småfrossen groove basert på tidsriktige elektroclash-elementer. Produksjonen er selvsagt teknisk feilfri. Men nettopp derfor er resultatet også gudjammerlig kjedelig.

Det er klart at det vil danses til disse låtene på alskens møkkadiskoteker rundt om i Europa fremover, men det betyr ikke at det er bra musikk! Når det i tillegg er fjorten spor med den samme møkka er det bare en ting å si: Styr unna!