Deilig drømmepop fra stavangerfjes

Du har jo gjennom flere år vært en liten favoritt hos undertegnede gjennom bandet ditt Popface som har gitt verden alt fra rå og ekte shoegazer på nittitallet, til vakker og svevende melodiøs indiepop etter årtusenskiftet. Slik knapt noen andre har gjort her til lands. Likte godt soloprosjektet ditt Beautiful Memories Last Your Whole Life Long fra fire år tilbake også, men det er nå som du har gått over til å synge på dialekten din og gå under ditt eget navn at de musikalske nervene virkelig blir trigget.

Det kan være en prøvelse for en trønder (og for mange andre) å forholde seg til stavangerdialekten og det krever litt tilvenning i begynnelsen. Men om vi kan like den rare dialekten til Tønes så klarer vi litt urban rogalandsdialekt. For det gir en annen dimensjon til låtene når tekstene kommer skikkelig fram. Det i tett samarbeid med de velkjente syngende gitarene dine og denne drømmende og nostalgiske reisestemningen du skaper. Men ikke minst ved hjelp av den såre stemmen din som i mangel av et bedre ord kan beskrives som “styggvakker”. Den er så naken og utleverende at jeg personlig tror på alt du synger om. Ikke sikker på hvor biografisk alt er, for som du sier selv i Poesi & Anarki: “Det e kun poesi – og anarki. Det e jo det eg alltid drømme om. Eg drømme alltid den samme drømmen om deg.” Men det føles personlig og inkluderende. På en ikke-påtrengende måte.

Du maler en egen liten verden som kommer til live gjennom disse melodiene du plukker fra øverste hylle og som forplanter seg til ryggmargen og forblir der i dagesvis. Det er poesi, det, og kanskje ikke så fint lite anarki. Hvordan har du ikke blitt en musikalsk riksskatt – eller i hvert fall like kjent som fylkesbarnet Thomas Dybdahl? Kanskje du ikke vil. Du slår meg ikke som den roper høyest. Og det er greit. Men det er heldigvis en del som har skjønt det i utlandet. Profet i eget land o.s.v.

Men flere enn meg og de andre som har skjønt det bør få høre indiepopperler som Spol Tebage, Såvidt Eg Holde, Kjør Meg Hjem og tittellåta. Synes kanskje ikke du treffer helt på den aller siste delen av albumet, men det gjør liksom ingenting. Jeg kommer helt sikkert til å sette på plata igjen veldig snart. Og tro meg, jeg har hørt mye på den allerede.

Gratulerer med en skikkelig bra norskdebut, Frode!

Hør albumet i:
Spotify
Wimp
Soundcloud