I episode 75 av podkasten «Musikkelskerne» snakket vi i tre timer og førti minutter – for det meste om 10 album hver som vi elsket fra 2024. Og nesten ikke om de albumene som ikke nådde helt opp. Nå kan du lese våre nedtellingslister med de 10 albumene som satte sitt preg på 2024 – fra rå rock, singer-songwriters og melodiøs pop til eksperimentell alternativrock. Bli med på reisen og del dine tanker med oss!

Hvis du vil rett inn og høre på musikken, så ligger spillelistene her:

• Spotify-spilleliste
• Tidal-spilleliste

Og her kan du høre episoden:

---

Nummer 10

Lars:

Lars Moen – WD-40 for rustne hjerter
Lars Moen fra Sandefjord har klimpra på gitaren sin i årevis, og endelig – i den vakre alderen femogførr – debuterer han på plate. Med seg i studio har han gitarhelt Roger Bekkevold, trommis Jon Even Schärer (Gåte, Krats) og bassist og produsent Hans Andreas Horntveth Jahnsen, og både instrumentering og produksjon står til soleklar laud. Vi er i poprocken, men det er langt fra generisk – dette er en reise som svinger seg fra salmesykkelballade til øs pøs rock – her dukker nye oppdagelser opp rundt hver eneste sving. Det er skjørt, nakent og følsomt, det er stort og kraftfullt og det formidles med en inderlighet som kommer fra dypet av hjertet. Ekte bra!

Frode:

Flight Mode – The Three Times
Flight Mode fra Oslo leverer old school emo på sitt beste med The Three Times, som samler deres tre EP-er til ett album. Med låter som Sixteen og Fossil Fuel, tar bandet oss med på en nostalgisk reise gjennom tre epoker i Sjur Lyseids liv, fylt av lengsel og melankoli. Når Flight Mode virkelig er i flyt, svever de over de fleste i sjangeren, med et lydbilde som balanserer følsomhet og kraft. Dette er et album som viser hvor mye potensial det norske musikkmiljøet har, og jeg håper flere får øynene opp for dette fantastiske bandet.

---

Nummer 9

Lars:

SIBIIR – Undergang
SIBIIR (post metallic blackened hardcore) er på Undergang et knepp seigere enn tidligere, noe som fremhever de fantastiske melodiene på plata, men la det ikke være noen tvil: SIBIIR er fortsatt frådende aggresjon rett i trynet ditt! Produksjonen løfter hvert eneste instrument opp og fram og syr dem perfekt sammen, og vokalist Jimmy Nymoen synger så desperat som bare han kan. Resultatet er storslått, aggressivt, følelseslada metall fra øverste hylle. Ikke la oss vente fem år på neste album, da karer?

Frode:

Waxahatchee – Tigers Blood
Katie Crutchfields Tigers Blood viser en artist som har modnet og funnet sin plass i et vakkert americana-landskap. Albumet kombinerer hennes melodiske styrker med en følelse av varme og introspeksjon, og viser hvor langt hun har kommet siden hennes lo-fi-folkdebut. Med et sterkt låtutvalg – blant annet Right Back To It, som har blitt en streamingfavoritt – er dette et album som både gir rom for refleksjon og fungerer perfekt i bakgrunnen. Waxahatchee har tatt en plass i hjertet mitt, og Tigers Blood er et solid tillegg til årets liste.

---

Nummer 8

Lars:

Frøkedal – STAY
Jeg har hørt STAY nesten i hjel, likevel er jeg ikke i nærheten av lei. STAY er et smykke av et popalbum, det er fjærlett og silkemykt, det treffer meg som et kyss fra solgangsbrisen en vakker sommerdag, men det er stadige overraskende vendinger som gjør det uforutsigbart og spennende. Vi er i den fantastiske folk-popete verdenen til Frøkedal, men det er mindre gitar og mer fele enn før, og det er en retning jeg kan like. STAY er melodier, musikere og vokal i verdensklasse og så vakkert som det kan bli.

Frode:

Nada Surf – Moon Mirror
Nada Surf er som en gammel venn du alltid kan stole på, og Moon Mirror er nok en påminnelse om hvorfor. Albumet balanserer deres velkjente powerpop med introspektive tekster og melodier som både fenger og vokser på deg over tid. Dette er deres beste album siden Let Go og The Weight Is A Gift, og et perfekt eksempel på hvorfor Nada Surf fortsatt er blant de mest pålitelige bandene innen indiepop/rock. Gjør deg selv en tjeneste og bli kjent med dem hvis du ikke allerede er det.

---

Nummer 7

Lars:

Kronstad 23 – Jobber Overtid
Her er vi en verden jeg ikke kjenner, men som har fanga meg med hud og hår og holder meg fast. Instrumental jazz-fusion, afrobeat, krautrock, og noe funk – det er så lekent, så utforskende, så dansbart, så lekkert. Jeg blir nesten satt i transe når musikken danser ut av høyttalerne. Albumet gir meg en veldig organisk livefølelse, det er så frodig, frekt og freidig – dette høres for meg ut som noe som er reint overskudd, lek i studio, og jeg har blitt dønn forelska. Kronstad 23 har med debutalbumet Jobber Overtid blitt en favoritt her i huset, og alle andre som trenger en musikalsk lykkepille bør slenge seg på!

Frode:

Karate – Make It Fit
Karate gjør et imponerende comeback med Make It Fit, deres første album på 20 år. Albumet er minimalistisk triorock på sitt beste, der hvert instrument har sin plass, og rommet mellom notene skaper magi. Låtene er enkle, men likevel komplekse, og fester seg raskt i hodet. Med dette albumet viser Karate at de fortsatt har evnen til å overraske og glede, uten å miste sin musikalske integritet. Dette er en triumf for bandet og en gave til alle som elsker alternativ rock.

---

Nummer 6

Lars:

Fontaines D.C – Romance
Romance er blant mine mest lytta album i 2024 – og det er ikke uten grunn. Det når ikke helt opp til karrierehøydepunktet Skinty Fia (2022), men nesten. Det trengte en del runder i spilleren før alle brikkene falt på plass; det er en litt ny retning, med mer poppete og elektroniske elementer i lydbildet enn tidligere – post-punkerne har blitt eksperimenterende alternativrockere. Men kjernen i musikken er gjenkjennelig Fontaines D.C., og det er i min verden et pluss at albumet trenger litt tid på å sette seg, da varer det gjerne lenger. Starburster og Favourite er forresten blant årets beste låter uansett sjanger, hvis du lurte.

Frode:

Amyl and The Sniffers – Cartoon Darkness
Amy Taylor og bandet hennes tar et steg videre med Cartoon Darkness, deres tredje album. De utvider sitt punkrock-sound med mer melodi, ren synging og til og med en ballade i Big Dreams. Amy er like fryktløs som alltid, og hun retter skarp kritikk mot de som mener noe om hvordan hun kler og ter seg, med låter som Tiny Bikini og U Should Not Be Doing That. Albumet er et modig skritt for bandet, som beviser at de kan fornye seg uten å miste sin punkete kjerne. Det når kanskje ikke helt opp til Comfort To Me, men Cartoon Darkness rocker likevel fletta av det meste annet der ute.

---

Nummer 5

Lars:

1234! – Kill it with Fire
Kill it with Fire er øspøs rock’n’roll på bass og trommer, det streifer innom det punkete landskapet, men her også soleklare nikk til Motörhead og den delen av heavy- og speed-metallen. Her er lyden av sludge, og innimellom høres bassen som en gitarharmoni fra Kvelertak. Og uansett retning så svinger det altså noe så inn i den haldenske granskævven! Fengende, energisk, melodisk, dansbart og ikke et eneste kjedelig sekund! 1234! ga ut det strålende debutalbumet Power and Speed i 2022, men her har de overgått seg sjøl – imponerende!

Frode:

Split System – Vol.2
Melbourne-bandet Split System leverer et adrenalinfylt punkalbum med Vol.2. Låter som The Wheel treffer som et slag i magen, med energien og råskapen til en punkklassiker fra 70-tallet, men med moderne produksjon og presisjon. Dette albumet er en perfekt balanse mellom autentisk punk og stram låtskriving. Split System er et strålende eksempel på Melbournes blomstrende DIY-punkscene. Dette er musikk som får deg til å danse, spille luftgitar og rope etter mer – et album som beviser at punken fortsatt pumper hardt.

---

Nummer 4

Lars:

Nick Cave & The Bad Seeds – Wild God
Rockeren har roa seg ned på plate, og på Wild God dras til tider hele symfoniorkesteret med i tillegg til de faste våpendragerne i The Bad Seeds – og resultatet er grandiost og pompøst, men det er også fullt av sjel, sorg, håp og optimisme – og stemmen til Nick Cave bærer alle livets opp- og nedturer i seg. Wild God treffer meg midt i hjertet, den tåler innmari godt å spilles på repeat i det uendelige; det er smakfulle melodier der det trykkes til når det trengs og strippes helt ned når det trengs, og det er luftig nok til å la lytteren absorbere, nyte og reflektere. Mesterverk!

Frode:

Drunk Mums – Beer Baby
Beer Baby er en rå og fengende samling av 10 rockelåter fra Melbourne-bandet Drunk Mums. Her syder det av gitarhooks, attityde og humor, levert av en trio som virkelig vet hvordan man lager punk- og garasjerock. Med en leken energi som minner om The Hives og Radio Birdman, skaper bandet låter som både river og fenger. Albumet, som kom etter en fireårig pause, føles som en feiring av alt som er gøy med rock – fra raske låter til mer melodiske avstikkere, som Alone Again. Drunk Mums beviser at rocken lever i beste velgående, og at de er blant de beste til å holde den i live.

---

Nummer 3

Lars:

Slomosa – Tundra Rock
Det skulle bli 2024 før jeg oppdaga Slomosa, men bedre seint enn aldri, sier jeg! Jeg var så heldig å se dem på nydelige Måkeskriki i Kristiansand – en konsert for historiebøkene: for en energi, fandenivoldskhet, for et godt humør, for en samspilt og kul gjeng, og for en musikk!! Tundra Rock er beint fram stonerock, og det er gjort til perfeksjon. Her er de store riffa, her er det gyngende seige og deilige stonerdrivet, her er gitarsoloer over en supersolid rytmeseksjon og vokal av ypperste klasse. Tundra Rock er en oppvisning i gode melodier og ekstremt fengende refrenger – stonerrock i verdensklasse!

Frode:

In Vain – Solemn
In Vain fra Kristiansand leverer en perfekt blanding av melodisk death metal og progressiv ekstrem-metal på Solemn. Albumet er fylt med episke låter, melodiske hooks og en produksjon som oser av kvalitet. Kombinasjonen av growl, clean vokal og komplekse arrangementer gir musikken dybde og dynamikk. Dette er et album som utfordrer sjangergrenser, men som samtidig har en umiddelbar appell. Fra bandets tidligere kritikerroste utgivelser til denne nye toppen, viser In Vain at de fortsatt er blant Norges mest spennende metalband. Solemn er hardtslående, innovativt og full av gåsehudfremkallende øyeblikk – et album jeg stadig vender tilbake til.

---

Nummer 2

Lars:

Göttemia – Eternal Sunshine of a Rotten Mind
Punk/hardcore/rock’n’roll rett i trynet ditt med snert og humor og fantastiske musikere – det er Göttemia! Eternal Sunshine ofa Rotten Mind klokker inn på 29 minutter fordelt på 13 låter, og det er en oppvisning i energi, glede og vellyd. Albumet er en fest som frigjør alle lykkehormoner i kroppen – det er bånn gass og pur lykke! Göttemia prøver ikke å gi livet ditt en dypere mening, men de gjør det betraktelig gøyere og bedre. Låttitlene, som Dickpic/Picnic, Gulag/Living la vida Lockdown, The new world Conspiracy Disorder, Humanetisk forbund er tette i pappen og Vulva, Gateway to hell – for å nevne noen – er høyst fornøyelige i god skandirock-ånd. Göttemia er unikt og særegent, og jeg elsker dem!

Frode:

State Faults – Children Of The Moon
Children Of The Moon er et seismisk album som blander screamo, post-hardcore, shoegaze og post-rock til en eksplosjon av følelser. State Faults balanserer kaos og kontroll, med låter som Leviathan, der en vakker gitarsolo overrasker midt i den intense hardcore-energien. Albumet krever full oppmerksomhet, helst med gode hodetelefoner, for å virkelig oppleve det dynamiske lydbildet og bandets evne til å rive deg med. Med et lyrisk fokus på spiritualitet og sterke følelser, og med en spilletid på over en time, er dette bandets mest ambisiøse verk til nå. Det føles som en reise gjennom bandets utvikling, fra deres røtter som screamo-band til noe mye mer komplekst. Dette albumet vil stå seg som en moderne klassiker innen sjangeren.

---

Nummer 1

Lars:

Torgeir Waldemar – Mercy
Aldri før har et album treffi meg så direkte rett i hjerterota som det Mercy gjør. Det har skrella av meg huden, gjort meg skjør, naken og sårbar – for så å smøre sjela mi med balsam og pakke meg inn igjen i fløyel og silke. Torgeir Waldemar har på denne tvillingplata til elektriske forgjengeren Love (2020) tatt det helt ned sammen med felevirtuosen Michael Barrett Donovan, og det akustiske musikalske universet de skaper er ubeskrivelig vakkert. Det er gitar, fele, banjo og sang spilt inn live i studio på tospors båndspiller uten etterarbeid eller pålegg, noe som gir en nerve og en nærhet som er helt unik – her lever hver eneste tone sitt eget liv. Torgeir Waldemar er en nasjonalskatt!

Frode:

Fay Wildhagen – Let’s Keep It In The Family
Fay Wildhagen har med sitt tredje album, Let’s Keep It In The Family, skapt et varmt, melodisk og inderlig univers som virkelig traff meg i 2024. Albumet, som åpner med den vakre Hymn., omfavner lytteren med en følelse av nærhet og trygghet. Fuglekvitter, små samtaler mellom låtene og et lydbilde som føles like inkluderende som tittelen, gjør at man blir en del av Fays familie. Samarbeid med artister som Ane Brun og Øystein Greni hever albumet ytterligere, men det er Fay selv som skinner sterkest. Dette er et album om tilhørighet, identitet og frihet – en «oppvekstroman» i lydform, slik Fay selv beskriver det. Med subtile melodier, perfekte arrangementer og en varme som få artister kan matche, har Fay skapt noe tidløst. Kritikerne elsket det, og jeg er enig: Dette er perfeksjon, Fay. Tusen takk for musikken.

---

Bobler

Lars sine bobler:

• Sivert Høyem – On an island
• Charley Crockett – 10 § Cowboy
• Veps – Dedicated To
• AARA – Eiger
• OnklP & De fjerne slektningene – Slekta VI
• Witch Club Satan – Witch Club Satan
• Erlend Ropstad – Like evige som oss
• Embla and the Karidotters – Off Leash
• Mountain Caller – Chronicle II: Hypergenesis
• Fangst – Fangst Sinatra
• Blomst – Stil
• Oberst – Toil
• Thåström – Somliga av oss
• Amigo the Devil – Your until the ar is over
• IDLES – TANGK
• Seigmen – Ressonans
• Svaneborg Kardyb – Superkilen
• The Lostines – Meet the Lostines
• Barren Womb – Chemical Tardigrade
• Moddi – Vandreviser

Frode sine bobler:

Onsloow – Full Speed Anywhere Else

• Dödsrit – Nocturnal Will
• Orange Goblin – Science, Not Fiction
• Aara – Eiger
• Arkona – Stella Pandora
• Bob Vylan – Humble As The Sun
• Cursive – Devourer
• El Cuero – …Are We Done Yet?
• Heave Blood & Die – Burnout Codes
• High On Fire – Cometh The Storm
• High Vis – Guided Tour
• Maldito – Contact Light
• Naga Siren – Sea Of Myself
• Saidan – Visual Kill: The Blossoming Of Psychotic Depravity
• SIBIIR – Undergang
• The Cure – Songs Of A Lost World
• Tiny Moving Parts – Deep In The Blue
• Veps – Dedicated To
• Wolfheart – Draconian Darkness
• Paysage D’Hiver – Die Berge
• Slomosa – Tundra Rock