Plater

• november 20, 2003Plater

  Close My Eyes – Kun en sommerflørt

  Har du ikke hørt om The Slackers fra New York, så skal du ikke føle deg forkleint av det. Ikke det at det syv mann store bandet ikke er verdt å ha hørt om. Den urbane gjengens sjangerblanding av reggae, ska, soul, garasje rock og hint av jazz og swing er bare ikke det man hører mest om her på berget. Synd da at deres sjette album Close My Eyes har et bedre sound enn virkelig gode låter.

• november 5, 2003Plater

  Norwegian Jesus – En variert og god overraskelse

  Det er deilig å få plater i spilleren som overrasker deg på en positiv måte. Ettersom The Cumshots’ første langspiller Last Sons Of Evil var en heller blandet affære, var det ikke med altfor store forhåpninger deres nye Norwegian Jesus fikk prøvd seg for første gang hos Panoramas mann. Det er derfor fint å kunne melde at nå sittern!

• oktober 29, 2003Plater

  Hotel Paper – Kamuflert talent

  Det er nesten litt trist å sitte og høre på Michelle Branch sitt andre album Hotel Paper. En ellers allright singer/songwriter for sin alder (hun er nå nitten år), sliter med å finne identiteten sin og får ikke spesielt god drahjelp av en glatt produksjon heller.

• oktober 23, 2003Plater

  The Long Road – Tynnkokt grøt

  Det er ikke til å underslå at kanadiske Nickelback er Satan sjøl i manges ører. Deres form for post-grunge hermer etter gamle helter som Pearl Jam og Alice In Chains, og glatter ut alt som måtte finnes av ekte følelser og angst. Om du trodde megahiten How You Remind Me ikke kunne lages om og om igjen, så tar du skrekkelig feil. Årets The Long Road er velkjent oppskriftsrock fra det som må kunne kalles alle store plateselskapers våte drøm.

• oktober 23, 2003Plater

  Melancholy Street – Ordentlige saker

  I Trondheims viden kjente hardcoremiljø har heller ikke Silence The Foe gått stille i dørene siden starten i 2000. Med syvtommeren Melancholy Street kommer en liten stikkprøve på hva de fem har på lager. Og det er øredøvende saker!

• oktober 22, 2003Plater

  Bloom’s Decay – Platekontrakt anbefales

  Gjør de ikke noe annet enn å spise fisk og gi ut plater der borte i Bergen? Bandet Clown spiser fisk, gir ut plater, og bidrar til at den norske metalscenen har plass til litt mer enn bare trommesettet til Frost. For den bergenske gruppen, som nå er ute med EP-en Bloom’s Decay, har over en periode over flere år levert metal som er mindre ”black” og langt mere ”nu”.

• oktober 21, 2003Plater

  From The Ashes – Et pliktkjøp for punkeren

  Du vet hva du får når du legger i ei ny plate fra alles favoritt skatepunkband Pennywise fra California. Gjengen kom seg aldri inn blant de virkelig populære gruppene innen punk revival, men har nærmest forblitt et kultband. Noe som selvsagt ikke har betydd så mye for musikken, noe det to år gamle albumet Land Of The Free? også viste. From The Ashes er mer av den samme politiske bevisste, kjappe og melodiøse punken dette bandet trakterer så godt.

• oktober 21, 2003Plater

  If This Darkness Lingers – Landeveisrock for den tenkende

  Det er ganske så mystisk hvor lite oppmerksomhet bergensbandet Emmerhoff & The Melancholy Babies egentlig har fått. Det til tross for glimrende kritikker over hele linja, ikke minst her i Panorama. Gruppas fjerde langspiller, If This Darkness Lingers er nok et strålende eksempel på hvor urettferdig mangelen på publisitet er.

• oktober 14, 2003Plater

  Billy Talent – Debut med trøkk

  Juhu, dette er gøy! Det kanadiske bandet Billy Talent har kanskje et polert lydbilde til å være et rocka punkband, men dæven som de legger igjen svette. På guttas debutalbum Billy Talent freses det ut spreke og harde, men samtidig melodiøse låter. Og det er akkurat så bra at man får lyst til å høre mer, men likevel ikke så fullkomment at man får lyst til kaste hemningene helt.

• oktober 11, 2003Plater

  Superworldunknown – Pop med deilig X-faktor

  Svenske Karin Park fikk det for seg at Bergen var det rette stedet å flytte til for å utvikle musikken sin. Og hvorfor ikke? Som det musikalske arnestedet den vestlandske hovedstaden har blitt etter hvert, kunne hun ha valgt verre. Noe har i hvert fall klaffet underveis. For debutalbumet Superworldunknown viser en popartist med hjerte, inderlighet, sjarm og et låtskrivertalent som går utenpå skjorta.