Plater

  • Sprekk I Himmelen – Pent og pyntelig

    Mblem er et band som vandrer i et klassisk norskspråklig visejazzområde, og er fra Vestlandet et sted. I hvert fall hvis man skal tolke dialekten til vokalist Monica Bårdsen (bandet har base i Bergen, red.anm.). EP-en Sprekk I Himmelen er trygg, stuevarm og koselig i formen. En beskrivelse som i grunnen sier det meste om denne utgivelsen.

  • Justice & Business – Gebrokken pop

    Logikal fra Bergen har tidligere levert mange fine popsanger og har til og med vært spilt på MTV. Som en forløper til sitt andre album, har bandet sendt ut singelen Justice & Business som er nok en suveren låt med et melodihook som nesten matcher deres forrige singel Unitary Tendencies.

  • Epicure – God fuzzpop

    Twigs er fra Bergen, slik som så mange andre er om dagen. Likevel har de holdt på noen år og har fått mye positiv respons for årets Epicure fra indierock-elskere i Nord-Amerika. Albumet er faktisk utgitt av det kanadiske plateselskapet Endearing.

  • Songs From The West Coast – Godt håndverk fra en gammel mann

    Med albumet Songs From The West Coast har Elton John ifølge reklamen gitt ut sitt beste album siden syttitallet. Det er ihvertfall ingen tvil om at den aldrende musikeren har lagt av seg den pretensiøse og svulstige tonen vi har sett gjennom de siste årene. Denne gang har han istedet levert et album bestående av klassisk popmusikk som holder mål.

  • Last Sons Of Evil – Ufokusert badass-metal

    Det var med glede at The Cumshots album ble puttet inn i spilleren. Nå skulle det endelig bli litt metal i heimen igjen: Beinharde riff fra helvete og brølevokal fra jungelen var det jeg håpet på. Og det var akkurat det som slo ut fra høyttalerne. Synd gleden skulle bli så kortvarig.

  • Hugs & Tags – Irriterende intetsigende

    Dette var deilig. Deilig fordi det omsider havnet en CD fra Sverige i bunken min som ikke nok en gang var skikkelig bra! Man blir litt sliten av at det hele tiden skal komme bra musikk fra nabolandet.

  • Circleheartshrinkrollercoaster – Fabelaktig tøft

    Er det noe med disse nye banda fra Nordland som gjør at de er nødt til å skrive sangtitlene sine uten mellomrom mellom ordene? For ikke lenge siden var det Schtimm med Somewheregone, og nå altså Dubel Darr. Og begge disse singlene er spilt inn i Hønsehuset i Bodø!

  • Istid / Hud Mot Hud – Folkelig og litt umoderne

    Tromsøbandet Semi Norvège er neppe norsk rocks fremtid eller redningsmenn. Men det er ikke ensbetydende med at det ikke skal være mulig å si positive ting om dem. Det er for eksempel positivt at vokalist Erik Lunde synger på dialekt, at tekstene innehar en viss lyrisk kvalitet og at bandet har melodisk sans og samtidig framstår som flinke musikere.

  • When They’re Dead – Morsom vampyrflørt

    Bergensbandet Eddie Olsen And The GoGo Foundation har levert en singel bestående av tre låter: When They're Dead, Just Wanna Play og You're All I've Got. Det mest spesielle med dem er at de har tre vokalister; en mannlig hovedvokalist og to "kordamer" med sentrale vokaloppgaver.

  • Calling Back / Falling Back – Popens ekte fjes

    Stavangertrioen Popface er et band å se opp for. Ikke nødvendigvis på topp 20-listene, men i de bortgjemte indieskogene. Der hvor gitarbråk og drømmende popvinder er det som gjelder, og gigantiske plateselskap bare tilhører en fjern virkelighet. Popface vil aldri bli popstjerner, men de kan definitivt spille alternativ bråkepop.

Siste episoder

Arkiv

Abonner på nettstedet via e-post

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 2 andre abonnenter
Lenke til Personvernerklæring

Du kan lese vår personvernerklæring her.