Plater

  • Rubber Rubbish – Kriminelt radiovennlig

    Det er jammen ikke vanskelig å skjønne at Herreavdelingen-Bjelke og andre NRK-vitere har lagt sin elsk på The Margarets (bare se på Number Seven Deli).

  • Quiet Is The New Loud – Enestående og storslagent

    Det er absolutt en enestående glede å få lov til å slå fast at Norges kanskje beste popalbum noensinne er laget av to unge "ferskinger" med verdensrommet foran seg. For Kings Of Conveniences Quiet Is The New Loud er akkurat så bra som ryktene sier. Og litt til!

  • Face Up – Soulløs soul

    Face Up er nok et eksempel på Lisa Stansfields sikre grep om sin voksne, hvite og svært engelske soul. Det behøver ikke å bety at det er spesielt oppløftende å høre på.

  • The Dream That Stuff Was Made Of – Psykedelisk popdrøm

    Det kan være lett å la seg lure av Starlight Mints fra Oklahoma, USA. De er nemlig ikke så rare som de gir seg ut for å være. Men for all del; selv om den småpsykedeliske popen bandet lager kan forvirre i begynnelsen, avsløres det snart at de faktisk også har noen bra poplåter på lager.

  • Juha Mieto – Maskulin punk’n’roll

    Med et navn som Null$katte$nylterne, skjønner man at punk'n'roll-bandet har en dose humor i lomma. Ikke det at jeg mistenker D.D.E.s bysbarn for å være ironiske i forhold til tittelen på sin første CD-utgivelse, men det ligger utvilsomt en del humor bak.

  • The A List – Tynnere og tynnere

    Jeg sitter og prøver å få ned noen positive ord om A1, men sliter. Etter min mening er boybandbølgen de siste årene noe av det mest unødvendige og minst brukbare av all kommersiell musikk som noensinne er laget!

  • Wish You Were Here (25th anniversary edition) – Et tidløst mesterverk

    I 1975 ble Pink Floyds oppfølger til den usannsynlig suksessrike Dark Side Of The Moon fra 1973 gitt ut. Wish You Were Here ble, like usannsynlig, nesten like populær som sin monumentale forgjenger. Men etter The Wall (1979) har Pink Floyd stort sett ikke vært noe mer enn en gedigen dinosaur med store salgstall basert på relativt gode gjenskapninger av gammel storhet.

  • At First Light – Populærjazzens dronning

    Jeg skal være den første til å innrømme at Silje Nergaard aldri har vært en av mine store favorittsangere. Da hun en gang var popstjerne var hennes nasale syngemåte et konstant irritasjonsmoment for mine kritiske ører. Desto deiligere det er da å få avkreftet sine fordommer og høre hva jazzsangeren gjør på sin flotte At First Light.

  • Proud – Koselig soulblanding

    Heather Small, bedre kjent som stemmen i britiske M People, debuterer som soloartist med albumet Proud og resultatet er som man kunne vente: fengende og uskyldig soulpop.

  • Warning – Bandet med den gode melodi

    For hardbarka punktilhengere har muligens Green Day aldri vært godtatt som "ordentlig punk", men snarere et popband med punktendenser. Dersom trioen ikke har vært pop tidligere, så har de absolutt blitt det med sitt siste album Warning.

Siste episoder

Arkiv

Abonner på nettstedet via e-post

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 2 andre abonnenter
Lenke til Personvernerklæring

Du kan lese vår personvernerklæring her.