Plater

  • Lionheart – Revitalisert britisk stål

    I disse listetider er det frustrerende å komme over et vanvittig godt album fra fjoråret like etter at alle oppsummeringer er unnagjort. Og sånn er det med Saxons Lionheart som kom i høst. Gamlingene har nemlig levert sitt beste album på nesten 25 år!

  • Four Steps Closer – Fire steg nærmere en lys fremtid

    Marthe Valle er nok en talentfull nordnorsk musiker som har basert sitt virke i Trondheim og som kan komme til å gjøre seg gjeldende i årene som kommer. Hennes debut, EP-en Four Steps Closer, viser en allerede moden singer-songwriter med smaken i behold.

  • Francis’ Lonely Nights – Pene og jevne Janove

    At et soloalbum før eller siden ville komme fra Janove Ottesen, den ikke ukjente frontmannen i Kaizers Orchestra, overrasker neppe noen. Francis' Lonely Nights har blitt et tidvis ujevnt og tidvis godt album.

  • Futures – En naturlig fortsettelse

    Det er ingen tvil om at amerikanske Jimmy Eat World ville få visse problemer med å matche både den kommersielle og musikalske suksessen til Bleed American (alias Jimmy Eat World) fra 2001 med sin neste utgivelse. Men deres nye plate, Futures, holder ikke overraskende et meget høyt nivå.

  • American Idiot – Stabile Green Day

    Green Day har aldri hatt noen høy stjerne hos kritikere og såkalte "musikkinteresserte" her hjemme. Det fratar dem likevel ikke det faktum at de i over tretten år har laget strålende punka popmusikk. For det er det de er; et poporkester. Og med American Idiot har de til og med laget veldig lange poplåter.

  • Magnetic City – Magnetiske Cadillac

    Trondheimsbandet Cadillac har lenge vært en livefavoritt i kongeriket i Norge. Og selv om de aldri har laget dårlige plater, så har det liksom vært fra scenen de har gjort seg mest bemerket. Magnetic City er deres tredje fullengder og er produsert av The Black Crowes' Rich Robinson. Resultatet er et til tider fryktinngytende bra album, men av og til også bare sånn passe.

  • Smugglers – Smuglere med hold i

    Det beste tegnet på at pressen vil at et band skal hypes til suksess er når de diverse publikasjonene slåss om å være tidligst ute med anmeldelsene sine. Og i høst er det tydeligvis WE som har fått æren, da anmeldelsene av Smugglers dukket opp allerede for to-tre uker siden. Veldig ålreit da at hypen faktisk er fortjent.

  • The Empire Strikes First – Gamlegutta henger fortsatt med

    Hvor mange band med en karriere på langt over tjue år lager fortsatt musikk som er oppegående og ledende innenfor sin sjanger? Sannsynligvis ikke mange. Men Los Angeles-punkerne Bad Religion er ett av dem, som med sitt trettende studioalbum The Empire Strikes First nok en gang beviser at gamlegutta holder stand.

  • Colour Contrast Context – Et vakkert steg videre

    The Lionheart Brothers har etter den aldeles flotte debuten White Angel Black Apple i det stille vokst seg til et indieband man virkelig må regne med. Derfor er det ikke overraskende at deres nye EP, Colour Contrast Context, tar bandet enda et steg videre.

  • Alpine Unit – Drivende godt band på det jevne

    Det er dessverre ikke mange norske band som opererer innenfor det musikalske området man kaller emo, men oslobandet Lukestar må kunne sies å være et av dem. De er unge, talentfulle og ga tidligere i sommer ut det lovende debutalbumet Alpine Unit.

Siste episoder

Arkiv

Abonner på nettstedet via e-post

Oppgi e-postadressen din for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 2 andre abonnenter
Lenke til Personvernerklæring

Du kan lese vår personvernerklæring her.